Historien om Star of Hope

Star-of-hope

Hun kom gående gjennom Fransisco Sás slumområde med sitt døende barn i armene. Forsiktig la hun den døende gutten, feberhet og med bein og armer som fyrstikker, i Erik Gunnar Erikssons armer. – Vil du be til Gud om at sønnen min skal få leve, hvisket hun. Dette er historien om hvordan Star of Hope ble født.

Det var i 1970 at Erik Gunnar Eriksson, Star of Hopes blivende gründer, befant seg stående blant hus av pappesker og søppel med det utmagrede barnet i armene sine. Han besøkte Brasil i forbindelse med misjon i en tid hvor Star of Hope ennå ikke eksisterte. Aldor Pettersson, en svensk misjonær i landet, hadde utfordret Erik Gunnar til å bli med en tur til slumområdet, – og denne utfordringen skulle komme til å få konsekvenser for fremtiden for generasjoner over hele verden.

– Tenk om vi kunne bygge et barnehjem her oppe, hvisket Erik Gunnar og så ned på spedbarnets plagede ansikt. – Det er en drøm jeg har hatt i 40 år, svarte Aldor.

Når sommeren kom, og det var tid for misjonskonferansen som hvert år samlet store skarer ved Erik Gunnars hjem i lille Kärrsjö, gikk han opp på talerstolen og forkynte sine planer. Responsen var overveldende, og de oppmøtte tilhørerne startet øyeblikkelig en spontan innsamling. Men taleren selv begynte å tvile i løpet av natten. Hva hadde han begitt seg ut på? Hva kunne vel han om å drive barnehjem, og hvordan skulle han få inn de midlene som trengtes?

Etter en søvnløs natt bestemte han seg for å dra tilbake til konferansen og ta tilbake det han hadde sagt, hvor vondt det enn måtte kjennes. Men utenfor misjonsteltet møtte han en mann som heller ikke hadde sovet den natten. Denne mannen, Josef Hellman, hadde riktignok andre grunner for sin søvnløshet.

– Etter møtet i går hørte jeg en stemme som snakket til meg, sa han. Stemmen sa at arven jeg fikk etter mor skulle jeg gi til barnehjemmet i Brasil.

Neste person som kom bort til Erik Gunnar var førskolelæreren Ulla-Britt Sundström.

– Det er jeg som skal reise til Brasil og ta ansvaret for barnehjemsprosjektet, sa hun enkelt og greit.

Gjennom disse initiativene ble frøet til Star of Hope og den verdensomspennende virksomheten sådd.

I løpet av de 43 årene som har gått, har en mann med navn Paolo vokst opp i Brasil, han har giftet seg og bygget en familie. Det var han Erik Gunnar holdt i armene i Fransisco Sás slumområde – og han ble det aller første barnet som ble tatt hånd om på barnehjemmet samme år. Barnehjemmet fikk navnet Estrela da Esperança – Håpets Stjerne.